De første dagene ble det blindtegninger, mens de andre dagene ble det kombinasjon av blindtegninger, skisser av speilbildet og tegning uten å se på speilbildet mitt.

Det var utfordrende å tegne seg selv, med og uten speilbilde. Blindtegningene er krevende, og her spiller forstyrrelser, trøtthet, konsentrasjon ekstremt inn. Øyet og blyanten har forskjellige hastigheter og jeg fikk aldri til et godt samarbeid mellom de to.

De «beste» blindtegningene:

Det var som vanlig utfordrende å tegne blindtegninger. Tempo og treffsikkerhet varierer etter rastløsheten og frustrasjonen.

---

De beste skissene, der jeg ser på speilbildet:

Her fikk jeg igjen oppleve at det var utfordrende å tegne meg selv. Jeg ser at jeg har en ganske spiss hake. Øynene er proporsjonale, nesa er litt skjev, jeg har kraftige øyenbryn, ørene går fra øye til nese. Det var likevel krevende å lage gode skisser av meg selv.

---

De beste skissene etter egen forestilling (uten å se på speilbilde):

Disse skissene tegnet jeg uten å se på speilbildet av meg selv. Dette var de 3 siste tegningene mine i denne deloppgaven. Jeg ser at hakepartiet varierer fra tegning til tegning, men de ble likevel overraskende ganske like hverandre. Jeg har nok dannet meg et tegne-bilde av meg selv som jeg følger ubevisst. Ansiktene våre er så særegne at det minste avvik gjør at det blir en helt annen person. Portrett-tegning er krevende.




Utstyr brukt:

- Speil
- A3-tegneblokk
- Blyant 3B