Mappeoppgavens andre del var å designe trykk til snowboard. Produktet i denne delen er altså designet som skal være klart til trykk. Det ble stilt noen krav til utformingen av designet:

  • Bruk et verk fra modernismen/samtidskunsten innenfor det 2-dimensjonale området som inspirasjon
  • Presenter verket og plasser det innenfor en av de grunnleggende kunstteoriene
  • Logoen fra første del skal være en del av designet
  • Forsiden og baksiden skal henge sammen visuelt
  • Vis prosess og produkt


Modernismens kunsthistorie er konsentrert om ismenes oppkomst og utvikling av kunsten i Vesten i perioden 1880-1980.

(Kofoed, 2007, s.3)


Modernismen og samtidskunsten har ikke et fast betydningsinnhold. Som stilbetegnelse favner det mange tendenser og retninger. Dette kan for eksempel være kubisme, surrealisme og ekspresjonisme.

Det er ikke lett å fastsette når modernismen innen kunsten startet. Noen vil hevde at modernismen startet da kunstnerne sluttet å forholde seg til virkeligheten, og at når kunstnerne ikke var avhengig av virkeligheten, først da kom modernismen i gang. Dette var sent på 1880-tallet. Noen hevder at Edvard Munch og Paul Gauguin var blant de første moderne kunstnerne, mens andre hevder at det startet på begynnelsen av 1900-tallet da kunstnerne selv bestemte hvordan kunstverkene skulle se ut. Ut av dette blir da ekspresjonismen og kubismen de første moderne retningene. (Kofoed, 2007, s.18). Overgangen til det postmoderne er like vanskelig å fastsette. Begrepet ble for første gang brukt i 1960 av Daniel Bell, og regnes fra omtrent 1970- til 1990-årene (Kofoed, 2007, s.176). Ved å google rundt på nettet etter samtidskunst, så blir ofte samtidskunst og postmodernisme omtalt som det samme.

Modernismen forbinder jeg med Pablo Picasso innefor kubismen og Salvador Dalí innenfor surrealismen. Da jeg leste oppgaveteksten tenkte jeg umiddelbart på Picasso og kubismen. Jeg så på flere verk av Picasso, og prøvde meg på å skissere snowboardere i kubisk stil. Jeg gikk så over til å se på Salvador Dali, og tenkte å tegne smeltende snowboard. Jeg så på en del pop-art (Andy Warhol), men fant ikke noe som inspirerte.

Etter en stund gikk jeg tilbake til Edvard Munch og Skrik. Jeg startet med å tegne skisser til et design på snowboard basert på Skrik. Etterhvert fant jeg ut at det var vanskelig å lage et bilde uten å kopiere store deler av bildet, så jeg forkastet idéen om å designe Skrik-snowboard. Jeg bladde i boka Modernismen i kunsthistorien, og stoppet opp ved et verk i kapitlet om Postkubisme i Norge (s. 81). Axel Revold har malt et flott maleri i kubistisk stil, tittelen på verket er Bondegård i Valevåg. Jeg så på bildet, og så øyeblikkelig en hestefigur. Øynene vandret rundt bildet og gikk tilbake til hesten. Så leste jeg teksten til bildet, som kunne fortelle meg at bildet var komponert slik at blikket vandret rundt og falt til ro ved hesten. Jeg likte umiddelbart bildet, og det var komponert med enkle objekter, som kunne minne om barnetegninger, men likevel var gjenkjennelige objekter. Dette bildet ble jeg inspirert av. Verket er malt i 1918 og er tydelig innenfor kubismen. Axel Revold orienterte seg bevisst mot kubismen, og med dette bildet, Bondegården, tok han steget lengre inn i abstraksjonen. (Østby, 2014).


Bondegård i Valevåg

Foto: Nasjonalmuseet
Hentet 2014.12.02 fra kunstsamling.no



Som inspirasjon ble altså verket Bondegård i Valevåg av Axel Revold valgt, men jeg hadde først sett gjennom flere kunstverk og laget en del skisser. Her er noen av skissene fra prosessen før jeg endelig lander på Bondegård i Valevåg:



Samtidig som jeg tittet på kunstverk, lagde jeg skisser til brettdesignet. Hovedtanken var å ha med en snowboarder i et design.


Samme figur, med tydeligere linjer. Jeg prøvde å tegne en heldekkende figur også (helt svart/skygge), og en med bare konturlinjene.


Etterhvert som jeg kikket på bildene til Pablo Picasso, tegnet jeg noen kubistiske figurer.


Jeg prøvde meg også på (etter min mening) mer tradisjonelle snowboardtegninger.


Da jeg så på Munchs malerier, ville jeg prøve å gjøre om bildet til et nytt snowboardbilde. Her prøvde jeg å gjøre om på Skrik. En snowboarder sklir på rekkverket som om det er en rail. Fjellet i bakgrunnen er logoen min. Jeg så for meg at fargene skulle være like i stilen som Skrik. Blodrød himmel.

Etterhvert gikk jeg bort fra denne idéen. Jeg tenkte at det ville ha blitt for mye kopiering av originalen. Dessuten ville jeg ha et heldekkende motiv på brettet, og jeg hadden ingen gode idéer til hvordan jeg skulle få til dette med Skrik-utgangspunktet. Jeg hadde mest sannsynlig kommet fram til en løsning, men lysten dabbet ut da det ble for mye kopi av originalen.


Da jeg oppdaget Axel Revolds Bondegård i Valevåg, og fikk lest om maleriet, gikk jeg i gang med å komponere bildet. For at jeg ikke skulle kopiere, la jeg bort originalen og gikk i gang med min variant.

Dette er bare en arbeidstegning/skisse/«tankekart». Jeg startet med å lage noen tilfeldige linjer, og tenkte at logoen kunne være høyt oppe - formet som fjell. Nedover bildet ville jeg ha et hyttefelt.


Etterhvert ble jeg fornøyd med skissen/«tankekartet». Fjellet med logoen øverst, bakker, hyttefelt og én snowboarder. Den enslige snowboarderen ble «hesten» på designet mitt. Målet var å lage et design der snowboarderen fanger blikket, og at øyet vandrer rundt til det faller i ro igjen på snowboarderen.





Litteraturliste


Kofoed, H. (2007). Modernismen i kunsthistorien. Oslo: Gyldendal
Østby, K. (2014). Axel Revold. Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra http://nkl.snl.no/Axel_Revold